Vêrvarsel frå Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

bsnett.no

Rachel C. Papa holdt dagens tale på 17. mai i Søgne.

I dag har vi alle sammen bursdag

Rachel Caroline Papa holdt dagens tale i Søgne. Her er talen hun hadde forberedt.

Publisert 15:00, 17 mai 2017

Kjære alle sammen, voksne og barn. Kjære dere som er fra Søgne, slik som jeg er; og kjære alle dere som har kommet for å bo i vår bygd og i vårt land.

Gratulerer med dagen alle sammen!

Det er en ære for meg å holde denne talen. Det er stort for meg som har vokst opp her i Søgne, som gjennom barndommen og ungdommen har gått og syklet på bygdas veier og stier, som har levd for fredagsdisko på Heimklang, og som har hatt talløse holmeturer i den vakre skjærgården vår, og i dag få stå på denne talerstolen. Jeg har som student og etter endte studier bodd både langt nord i vårt land, og langt sør i Europa, og for 9 år siden kom jeg hjem igjen til Sørlandet. For snart en måned siden flyttet jeg endelig hjem igjen til Søgne. Det tok meg nesten 20 år, men her skal jeg bygge og her skal jeg bo, for uansett hvor jeg har vært så er det ingen andre steder enn her i Søgne jeg ønsker å ha min fremtid.

I dag har vi alle sammen bursdag. I mer enn 200 år har vi vært et fritt land, og hatt folkestyre. Vi har Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov, og mer enn 300 ganger har vi oppdatert den. Men, fremdeles er ikke grunnloven vår fullkommen, og den må hele tiden formidles på nytt til kommende generasjoner. Jeg pleier å spøke med at det finnes en lov eller en forskrift for hver eneste lille detalj i dette landet, men under spøken ligger en stor trygghet og forutsigbarhet i den stabiliteten som vår grunnlov gir for meg.  

Det er fred i vårt land, og vi har hatt fred i over 70 år. I mine studier, som på folkemunne hette «Fredsstudier» studerte jeg krig, og mang en gang under studiene måtte jeg legge fra meg bøkene. Beskrivelser av krigens ondskap og de grusomme handlingene mennesker er i stand til å utføre ble til tider for tøft for en jente fra Søgne.  

Da jeg var 17 år fikk jeg selv erfare krigen på nært hold, da jeg var på ferie i min fars hjemland Kroatia. Tidlig en morgen i august 1995 ulte flyalarmen og vi måtte søke tilflukt i kjelleren. I 3 dager var det unntakstilstand og vi hørte granater og bomber i umiddelbar nærhet. Den gangen var jeg ikke redd, jeg tror at jeg var for ung og naiv til å forstå alvoret, til å klare å fatte hva disse granatene og bombene faktisk var i stand til å utføre. Det jeg husker bedre er den enorme gleden, den fantastiske følelsen av frihet som kom etter 3 dager. Soldater som kom kjørende gjennom gatene og folkene som hilste dem med flagg og blomster. En ung nasjon som feiret sin endelige frigjøring, og hver sommer er det like viktig for meg å feire sammen med min kroatiske familie og venner. Jeg føler jo på et vis at det er min frigjøringsdag også…

Jeg har også besøkt Holocaust senteret, Yad Vashem, i Jerusalem. Et besøk som gjorde sterkt inntrykk. En historie som vi aldri må glemme, og som vi som menneskehet må forsikre om at aldri skjer igjen.

I dag har vi ingen krig i gatene våre i Norge, og i vårt fredelige Søgne. Det bør feires! Mange har som jeg gjorde i min i ungdom, reist fra den flotte bygda vår. Men mange har, som jeg, også kommet tilbake, og mange nye ansikter har kommet til.

Hver sommer drar jeg til min fars hjemland, jeg kommer hjem med tårer i øynene, for jeg elsker min fars land, men samtidig er det ingenting større enn å komme hjem. La oss passe på hverandre, vi som er så heldige å ha Søgne som hjemme, la oss sørge for at de som av ulike årsaker ikke kan reise hjem får en hjemmefølelsen hos oss.

Jeg er så bunnløst stolt av landet vårt, og av Søgne. Jeg elsker å feire 17. mai og hver 17. mai morgen er det på med bunaden og den kommer ikke av før på kvelden. Der jeg resten av året har en stor identitet for å være halt Kroatisk og halvt norsk, er jeg denne ene dagen i året 100% norsk.  Jeg roper hurra til alle jeg ser, uansett om jeg kjenner dem eller ikke. Jeg vinker med flagget og jeg elsker å gå i tog. Jeg feirer vårt land, min nasjonalitet og min takknemlighet over å bo et så flott land som Norge. Vi har virkelig trukket vinnerloddet, både sosialt, økonomisk og politisk.

Vi nordmenn har på en måte en liten personlighetsforandring på 17. mai. Fra å virke litt reserverte og stive, så blir vi utadvendte, vi snakker med «alle» og vi roper «Hipp Hipp» og «Hurra», og «Gratulerer med dagen» i takt med veiving av flagg. Det finnes vel ingen nasjon som feirer sin nasjonaldag på vår måte, og det skal vi ta vare på. Det skal vi nære så mye stolthet til!

Hva med å ta med seg noe av denne 17. mai følelsen alle de andre dager i året også. Prøve å utfordre vår til tider litt reserverte kultur i møte med både våre nye landsmenn og nye borgere i Søgne? Det er så lite som skal til. Et lite smil på butikken, et hyggelig hei til den nye naboen som helt tydelig ikke har fått det norske språket helt på plass ennå. En uformell kopp kaffe mens barna leker. For vi er hjertevarme vi nordmenn, men bare så veldig høflige. Vi vil ikke bry noen, men hva med å snu litt på det? Kanskje den nye naboen faktisk ønsker å bli «brydd»?

I min hverdag treffer jeg mange forskjellige mennesker, fra frivillige med store ansvar i sine jobber, til sårbare mennesker som i en perioden i livet sitt har behov for litt ekstra støtte slik at de senere kan stå på egne bein. De kan virke så forskjellige disse menneskene, med sine ulike roller og kulturer. Men en ting har de til felles, alle jeg møter, og alle vi som står her; ønsket om å bli sett og anerkjent.

Det er så grunnleggende i oss alle, behovet for å bli tatt på alvor, bli sett for den vi er og til å vokse og gro og bruke våre ressurser. Det å få muligheten til å gjøre endringer når livet blir litt tøft, og viten om at en feil er en ting man har gjort, og ikke noe man er.. eller som for våre nye landsmenn, muligheten til å bygge et nytt liv, når de ikke lenger kan leve i landet som de kjenner som sitt eget.

Det er ikke alltid lett å godta andres meninger, andre holdninger og andre måter å se livet på, men samtidig så gjør jeg det til min oppgave å alltid se en sak fra alle perspektiver. Jeg gjør det til en livsoppgave å alltid være litt bedre i dag enn jeg var i går. Det å utfordre etablerte sannheter kan til tider være en vanskelig øvelse, men samtidig gir det en enorm mestringsfølelse når jeg har gitt meg selv og bestått dagens utfordring. Slik kan det også være når vi møter mennesker som kommer fra helt andre kulturer enn den vi har her på toppen av verden. Det er ikke alltid like lett å forstå hvordan noen kan tenke og se på livet og verden så annerledes enn oss selv. Men våg å se alt med nye øyne, våg å utfordre din egen etablerte virkelighetsoppfatning. Jeg kan love at det gir stor tilfredstillelse.

Jeg er så full av beundring for de mange frivillig som jeg kommer i kontakt med, både i Søgne Frivilligsentral, og ellers i det enorme lag og foreningslivet vi har i bygda. Uselviske, stolte, vidsynte ildsjeler som uke etter uke, år etter år bidrar til å løfte sårbare mennesker. Jeg vil benytte anledning fra talerstolen her i dag og takke alle dere frivillige, både dere som er knyttet til Frivilligsentralen og alle dere andre som jobber med kultur og idrett, barn og unge, voksne og eldre. Dere er fantastiske! Tusen hjertelig takk for all hjelp!

Det er med stor ydmykhet og takknemlighet at jeg også gjennom min rolle som daglig leder i Søgne Frivilligsentral kan få lov å gi mitt lille bidrag til å gjøre Søgne, vår bygd, litt mer hjertevarm, åpen og inkluderende.

La oss våge å «bry» hverandre litt mer. Ring på døren til en nabo du aldri ser, våg å møte blikket til en fremmed på gaten, kanskje til og med et lite smil og et hei?

For «Vi er alle», som Lillebjørn Nilsen sier, «små barn av regnbuen, og sammen skal vi leve hver søster og hver bror, og sammen deler vi håpet og denne jorden»

Og I dag skal vi feire i rødt, hvitt og blått. Rød betyr energi, kraft og livsvilje. Blått sannhet og kommunikasjon. Hvitt renhet og fred.

Jeg ønsker dere alle en fortreffelig festdag videre, og si hei, neste gang vi seesJ

Med vennlig hilsen  

Rachel Caroline Papa

17. mai 2017

Mange har som jeg gjorde i min i ungdom, reist fra den flotte bygda vår. Men mange har, som jeg, også kommet tilbake, og mange nye ansikter har kommet til.

Lajla Elefskaas benyttet seg av åpen spørretid

Politikk Åpen spørretid K1-forkjemperen Lajla Elefskaas benyttet seg i torsdagens kommunestyremøte i Søgne av muligheten for innbyggere til å stille spørsmål. Her er...

Her er de beste legekontorene

Nyheter Test Forbrukerrådet har testet hvert eneste av landets legekontorer. Bare noen få av dem blir «godkjent». Søgne og Songdalen er blant de som kommer bedre...

Forbedringer i vente

Nyheter Info: Til tross for en plassering "midt på treet" mottar legesenterene få tilbakemeldinger om for lite informasjon.

Ber om nedsatt fartsgrense for å trygge myke trafikanter

Politikk Innspill om trafikksikkerhet fra Søgne plan- og miljøutvalg til Statens Vegvesen.

Stem på årets navn her

Og de nominerte er …

Søgne: I ei uke har nomineringen av kandidater til "Årets navn i Søgne 2017" pågått. 14 navn er på lista.

Personlig

Mitt liv som dyremishandler

Forleden dag mottok jeg innbetalingsblanketten for medlemskontingent i Dyrenes Beskytter Kristiansand for 2018. Den er på 300 kroner, et beløp jeg...

Hørt eller sett noe?

Klikk her for å sende inn til avisa.

Adresse: Linnegrøvan 24, 4640 Søgne
Åpningstider: mandag - fredag, 09:00 - 16:00
Organisasjonsnummer: 980656969

Sentralbord: 38 16 80 00
E-post: post@bsnett.no
Tips oss: tips@bsnett.no, 95 96 97 00
Vaktjournalist: 95 96 97 00, 16:00 - 21:00

Ansvarlig redaktør: Roar V. Osmundsen, 412 44 323
Markedssjef: Anita Bakkevold, 922 94 593
©Søgne og Songdalen Budstikke